Avviksforklaring - Driftsregnskapet

Rammetilskudd: 

Regnskapet viser en merinntekt på 5,5 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak mer skatteutjevning enn forventet.

Inntekts og formueskatt:

Kommunens skatteinntekter viser en merinntekt på 3,8 mill. kroner i forhold til budsjettet.

Eiendomsskatt:

Eiendomsskatt har en mindreinntekt på 295 tusen kroner

Andre generelle driftsinntekter:

På posten øremerkede statstilskudd har kommunen i 2024 inntektsført 13 mill. kroner. Dette gir en merinntekt på 4,9 mill. kroner i forhold til budsjett. Det var en merinntekt på midler fra Havbruksfondet på 4,4 mill. kroner

Sum bevilgninger drift, netto:

Det er regnskapsført 1002,5 mill. kroner på denne posten. det er 37 mill. kroner mer enn budsjettert. Dette utgjør merforbruket på rammeområdene. Dette er kommentert under per rammeområde.

Avskrivinger:

Avskrivningene utgjør 77,9 mill. kroner. Det er 4,9 mill. kroner mer enn budsjettert.

Brutto driftsresultat:

Brutto driftsresultatet utgjør minus 14,8 mill. kroner. dette er 28 mill. kroner dårligere enn budsjettet. Også dette resultatet viser at kommunen bruker mer på driftsutgifter enn det er inntekter å dekke slike utgifter.

Renteinntekter:

Renteinntektene har en merinntekt på 1,8 mill. kroner.

Gevinst og tap på finansielle omløpsmidler:

Hustadvika kommune har 106 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Asset Management og Odin Forvaltning per 31.12.2024. I 2024 viser posten 10,4 mill. kroner i positiv avkastning. Budsjettet for 2024 var på 9,5 mill. kroner. Merinntekter i forhold til budsjett utgjør altså 1,3 mill. kroner

Renteutgifter og Avdrag på lån:

Avdrag er akkurat på budsjett mens renteutgiftene viser en mindreutgift på 3,4 mill. kroner. Hustadvika kommune har en ganske stor andel av sine lån bundet i faste renteavtaler.

Pensjonsutgifter:

Pensjon ga kommunen 3,6 mill. kroner i merutgift i forhold til budsjett. Kommunen selv gjør anslag på disse utgiftene i budsjettet og endelige oppgaver fra KLP og SPK er tilgjengelige først tidlig inn i det nye året

Netto driftsresultat: 

Kommunedirektøren mener at regnskapsåret2023 og 2024, viser et tilnærmet normalår. Pandemien som har påvirket de siste årenes resultat er nå historie. Som forventet har kommunen videreført et reelt merforbruk fra årene før og videre inn i 2024. I vedtatt budsjett for 2024 lå det inne kutt for å bremse denne utviklingen, men dette er bare delvis blitt realisert.Netto driftsresultatet i 2024 endte med et negativt resultat på -55,5 (-42,9) mill. kroner. Det er 16 mill. kroner dårligere enn budsjettert.

Bundne fond:

Bundne fond er avsetninger og bruk hjemlet i lov og statlige pålegg. Disse er ikke budsjettert.

Bruk av disposisjonsfond:

Regnskapet i Hustadvika kommune kommer ut i balanse i 2024 etter at det er brukt 55,5 mill. kroner av disposisjonsfondet. Dette er 16,3 mill. kroner mer enn budsjettert. Per 31.12.2024 utgjorde disposisjonsfondet 36 (91) mill. kroner. Det utgjør 2,4 % (6,2%) av driftsinntektene. Kommunestyrets målsetting på dette området er på 5% (om lag 76 mill. kroner).

Politisk styring:

Politisk styring hadde et merforbruk på 178 tusen kroner i 2024. Det ugjør 4 % av samlet budsjett. Det har vært stor aktivitet på dette rammeområdet i 2024 men rammen på løpende drift er holdt. Årsaken til merforbruket er i hovedsak innkjøp av utstyr til lydanlegg i kommunestyresalen. 

-

Kommunedirektør:

Samlet er det et mindreforbruk på 1 mill. kroner på dette rammeområdet. Personal og økonomiavdelingen gikk samlet omtrent i balanse. Det positive avviket kommer fra kommunedirektøren. Grunnen til dette mindreforbruket skyldes i hovedsak en bevilgning til økte opplæringsutgifter i 2024 på en mill. kroner. Deisse midlene er ikke brukt. Dette skyldes at kommunedirektøren reduserte tiltaket på grunn av kommunens økonomiske situasjon.

Samfunnsutvikling:

Dette rammeområdet har et mindreforbruk på 0,7 mill. kroner. Dette skyldes kutt i stillinger og andre tiltak på kultur. Dette ble effektuert raskere enn forventet.

Familiens hus:

Dette rammeområdet har et merforbruk på 9,6 mill. kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak økning i vedtak for helse- og omsorgstjenester. Det har de siste årene vært en økning både i antall vedtak og omfanget i vedtakene, og det siste halve året har ei arbeidsgruppe jobba med å vurdere tiltak og organisering på bakgrunn av rapportert merforbruk i Tiltak for funksjonshemmede. Rapporten ferdigstilles våren 2025.

I 2024 måtte det også gjennomføres et uvanlig høyt antall akuttplasseringer i barneverntjenesten. I en rekke saker ble det prøvd ulike tiltak før plassering måtte gjennomføres, mens i andre saker ble det besluttet akuttplasseringer med én gang barneverntjenesten ble kjent med forholdene.

I PPT ser vi at det ikke er fakturert til Gjemnes for siste halvår, dette vil komme inn i 2025 tilsvarende 805.000,-.

Oppvekst felles:

Det er 2,6 mill. kroner i merforbruk på dette rammeområdet. 

Hovedårsakene til merforbruket i Oppvekst felles er knyttet til elever med ekstra behov ved Tøndergård og Julsundet. I tillegg har vi hatt et merforbruk på skoleskyss på 1,1 millioner.
Merutgifter knyttet til overføringer til private barnehager er også en årsak.

Opplæringssenteret og kulturskolen har mindreforbruk. Mindreforbruket på Opplæringssenteret skyldes bl.a. større norsktilskudd enn forventet. 

Bjørnsund leirskole har et merforbruk på 1,2 mill. kroner. Dette medførte høyere lønnskostnader da skolen i perioder hadde tre på kjøkkenet mot normalt 2. Bjørnsund leirskole hadde også 2 behandlinger av veggdyrutbrudd med påfølgende sanering og nyinnkjøp av inventar i en av avdelingene på internatet. Leirskolen har økt oppholdsprisen for 2024 for lite i forhold til prisveksten. Dette er en balansegang i forhold til at de kan risikere å miste besøkende skoler om prisen på opphold blir for høy. For 2025 er det valgt å øke oppholdsprisen i henhold til prisveksten. Dette vil øke inntektene i 2025 med over 250 000 kr. Skolen arbeider nå aktivt med å redusere matutgiftene på leirskolen da matvarekostnaden har steget formidabelt de siste årene. Videre jobbes det også med energistyring (ventilasjon, oppvarming mm).  De jobber også med å øke omsetningen på utleiesiden og vil i 2026 forsøke å øke aktiviteten.

Kommunale barnehager:

Dette rammeområdet har 8,8 mill. kroner i merforbruk i 2024.  Seks barnehager har merforbruk og en har mindreforbruk. merforbruket skyldes i stor grad at barnehagene har hatt ekstra utgifter på grunn av spesielle behov. Det er mange vedtakstimer.

Det er gjort diverse tiltak for å spare penger men dette monner ikke i forhold til ekstrautgiftene nevnt ovenfor.
 

Skoler:

Skoler har et merforbruk på 14,8 mill. kroner. Dette er 8 % av budsjettet.  Merforbruket skyldes økte lønnsutgifter og litt mindre inntekter på sfo enn forventet. Lønnsutgifter på ansatte som er knyttet til tilrettelegging rundt enkeltelever utgjør brorparten av merforbruket. Dette gjelder både i skole og SFO.  Det kan også nevnes at noe av merforbruket  skyldes store ekstra lønnsutgifter med overtid, særlig utover høsten 2024. Dette er knyttet til nye/endrede vedtak om særskilt tilrettelegging for enkeltelever.

Helse og velferd - felles:

Dette rammeområdet viser et mindreforbruk på 14,5 mill. kroner.  Enhet for Integrering gikk med et "overskudd" på 7,5 mill. kroner dette skyldes økte overføringer fra staten. I tillegg har Introduksjonsprogrammet betydelig mindre utgifter enn forventet. Dette utgjør en innsparing på 7 mill. kroner.

Helse og mestring:

Årsrapporten viser totalt et negativt avvik på enheten på kr. 8868`.

Årsaken til det negative avviket er kostnader på legetjenesten som var underfinansiert etter økning av basistilskuddet og kostnadskrevende tiltak for å opprettholde forsvarlige legetjenester, spesielt på Eide.

Det er viktig å presisere at budsjett 2025 er tilført midler for å kompensere for basistilskuddet og risikoen for kostnadskrevende tiltak for å opprettholde forsvarlige legetjenester er redusert betydelig.

Vesentlige negative avvik i forhold til budsjett:

Økning i kostnader på grunn av økning av basis tilskudd: 2,3 millioner

Utkjøp av lege hjemler: 0,6 millioner

Gravide leger og sykdom uten at vi får full refusjon fra NAV: 2 millioner

Innleie av leger fra firma på grunn av vakanser: 2,3 millioner

Vikariat på leger i vikarstillinger og behov innleie på legesekretær (må her anslå kostnader mot inntekter): 2 millioner

Kostnader leie av bolig til innleide leger: 0,2 millioner

Legevakt: 0,4 millioner

Hjemmebaserte tjenester:

Hjemmebaserte tjenester har et mindreforbruk på 2,8 mill. kroner. Rammeområdet satte på bremsen i februar som etterspurt fra ledelsen samt at det ble oppdaget at vi ikke hadde fått inn refusjon fra NAV som kom inn i etterkant.

Fokus på å få ansatte inn i ledige stillinger, hadde kontinuerlig fokus på overtiden og reduserte overtidsbruken fra året før, informerte om økonomi problematikken til de ansatte som gjorde at de fikk en større forståelse, betalte regninger i tide,  og sendte ingen på kurs. Hadde fokus på å holde ei minimal drift og utføre minimalt med tjenester, men likevel gi faglig forsvarlige tjenester.

Institusjoner og omsorgsleiligheter:

Rammeområdet traff ganske bra på budsjettet i 2024. 

Har kuttet kostnadene ved kjøkkenet på Eide ved å ikke ta inn sykevikarer uten at det var absolutt nødvendig.  Fikk også redusert matvarekostnadene. Turnus ble også gjort om slik at de gikk kun en på vakt på helg mot tidligere to på vakt.
-Det ble i 2024 bestemt at kjøkkenet på Lundhaugen skulle legges ned. Dato og prosessen startet ikke før på sensommeren/høsten, men for å prøve å kutte kostnader så la vi om driften av kjøkkenet på sommeren. Varm mat ble levert fra Hovedkjøkkenet midt i uken og på den måten trengte vi bare en på jobb og de gikk en kortere vakt. Vi sparte på denne måten mye kostnader på lønn, ved å ikke måtte ansette ferievikarer.  I okt ble kjøkkenet lagt ned og personalet flyttet til de andre kjøkkenene eller de fikk ny jobb.
- Enheten har hatt fokus på varekostnader og funnet billigere alternativer der det er mulig. Ikke brukt innleie for å kutte lønnskostnader uten at det er behov. På denne måten har kjøkkentjenesten klart å kutt stort i kostnadene sine og endte på et mindreforbruk.

Institusjonene har et merforbruk på ca. 0,5 mill. kroner. Den store innsparingen gjorde at tjenesten kom såpass bra ut var at Skjermet avdeling på Eide ikke ble tatt i bruk. Ser en bort fra dette hadde alle institusjoner merforbruk bortsett fra Lundhaugen. Merutgiftene generelt er rapportert å ligge på lønnsutgifter og andre utgifter som mat, medisiner o.l. 

Merforbruket på Auretunet skyldes bl.a. noen krevende tiltak.  Til tider kreves 1 til 1 bemanning. Det har vært en del ekstra innleie pga dette. Har prøvd å ikke leie inn ved sykdom på enkelte vakter, men det er ikke forsvarlig. Dette ender igjen med sykmeldinger og sykefraværet på Auretunet har vært unormalt høyt, og det har kommet frem at dette skyldes i stor grad krevende arbeidsmengde.

Bo og habilitering:

Rammeområdet har 4,8 mill. kroner i merforbruk. Mye av årsaken er mangel på vikarer og dermed høye overtidsutgifter. Det er også tiltak på enkeltpersoner som koster ekstra rapporterer enhetene. helsplattformen har gitt en del ekstrautgifter på grunn av opplæring. Mikalmarka har alene et merforbruk på 4,3 mill. kroner. Årsaken til det er nok helårsdrift på ny beboere, og andre beboere med endrede hjelpebehov. Mikalmarka har økt med ca. 20 ansatte de siste 2 åra. Vi har fått noen nye beboere med omfattende hjelpebehov, samt noen av de eldre beboere har fått større omsorgsbehov, pga. av atferdsvansker (tvangsvedtak), psykiske, fysiske eller helseutfordringer.  

Tre av bofelleskapene har merforbruk og tre har mindreforbruk.

NAV:

Årsak til merforbruk på 1,6 mill. kroner er redegjort for i månedlige rapporter i 2024. Dyrtid i samfunnet fører til at det er flere som søker økonomisk sosialhjelp. Enheten ser det er flere familier som søker og vi får flere gjeldssaker hvor vi også innvilger sosialhjelp. Når det gjelder flyktninger så søker vi refusjon fra enhet integrering. Det er flyktninger som ikke kommer i  arbeid etter intro. En del flyktninger er over 55 år og de har ikke rett til intro. 
Enheten har også en økning på utbetaling av KVP (kvalifiseringsprogrammet). Dette er arbeidssøkere som er i kvalifiserende tiltak med mål om arbeid. Så selv om vi har et merforbruk her så vil disse personene på sikt blir selvforsørget.

Hva ble gjort i løpet av året for å holde budsjettet?
Når det settes fram søknad om sosialhjelp så må enheten vurdere om de har rett til ytelsen. Om de har rett så kan vi ikke avslå hjelp. Sosialhjelp er det siste sikkerhetsnettet i samfunnet. 
Vi jobber kontinuerlig med å levere tjenester av god kvalitet.

Inntekter RT:

Ressurskrevende brukere har en merinntekt på 2 mill. kroner i 2024. Dette skyldes at beregningene for leveranse av tjenester i 2024 viste tilsvarende mer enn budsjettert.

Kommunalteknikk:

Her er det samlet en mindreutgift på 1,3 mill. kroner i 2024. 

Gatelys 2024
Det er et merforbruk på 535 000 på gatelys i 2024. Dette skyldes en god del høyere strømutgifter og manglende refusjon i fra fylkeskommunen på gatelysstrekk langs fylkesveg. Det har vært overtakelse av en del gatelysstrekk langs fylkesveg men fylket hat ikke tatt over driften i sin helhet enda. Det har vært en prosess med endring av strømtilførsel til enkelte kretser.
Derfor er det også brukt mer på innleie av eksterne enn det som er budsjettert.

Vei 2024
Mindre forbruk på 3 467 000. Dette skyldes lavere kostnader på vintervedlikehold og materialer.
Vi har redusert vedlikeholdet så langt vi mener det er forsvarlig uten at det går ut over kommunens forpliktelser i veitrafikkloven. 
Resultatet er en innsparing på rundt 3 mill. kroner. Dette har samtidig ført til mange flere klager på veistandard enn tidligere år. Erstatningssøksmål på grunn av skade på kjøretøy er også økt som et resultat av redusert vedlikehold. 

Vann 2024 (selvkost)
Her er det et merforbruk på 778 000
- Dette skyldes Høyere kostnad med kjøp av vann fra Eide vassverk
- Høyere kostnader på Service og driftsavtaler enn budsjettert
- Mer kjøp av materiell til vedlikehold enn budsjettert
-  Inntekter er litt høyere enn budsjettert

Avløp 2024 (selvkost)
Mindreforbruk på 473 000
- Det er kjøpt tjenester til vedlikehold for 800 000 mer enn budsjettert
- Materialer til vedlikehold for 300 000 mer enn budsjettert
- Vi har også  2 853 000 kroner mer i inntekter enn budsjettert.
Derfor er der mindreforbruk på området

Renovasjon 2024 (selvkost)
Her er inntekter og utgifter som budsjettert.
Det er avvik på 45 000 kroner på området

Slam 2024 (selvkost)
Her er det et merforbruk på 1 019 000
Det er budsjettert med inntekter i bruk av fond på 605 000 kroner
Disse inntektene mangler. Merforbruk på 400 000 skyldes nok unøyaktig budsjettering på grunn av hele og halve tømmerunder annet hvert år i kommunen.

Tilsyn 2024 (selvkost)
Merforbruk på 269 000
- Utgifter er som budsjettert
- Inntekter er 303 000 mindre enn budsjettert
- Merforbruket skal dekkes opp av oppsparte fond for enheten

Kart og oppmåling selvkost 2024
Merforbruk på 328 000
- Lavere utgifter enn budsjettert med 450 000
- Lavere inntekter enn budsettert med 777 000
Dette gir et merforbruk på 328 000 kroner

Eierseksjonering selvkost 2024
Dette er som budsjettert. Et lite avvik på 17 000 kroner

Eierseksjonering ikke selvkost 2024
Det er ikke budsjett på denne posten men det er ført utgifter på 11 000 kroner.

Kart og oppmåling ikke selvkost 2024
Mindreforbruk på 324 000 kroner.
Det er budsjettert med utgifter til lisenser og kontingenter . Disse er ikke ført her.

Oppsummering 2024
Det er et mindreforbruk på kommunalteknikk området på  1 286 000 kroner

Bygg og eiendom:

-          Hva var grunnen til mer/mindreforbruk?

#Merforbruket er i hovedsak strøm og leie av lokale for kommunale tjenester.
Merforbruk redusert med vel 13M fra 2023.

-          Hva ble gjort i løpet av året for å holde budsjettet?

##Tiltak som er iverksatt for å ta ned merforbruk:##

#Drift:
- Alt vedlikehold satt på hold og kun utbedringer som gjeler liv og helse ble prioritert.
- Alle kjøp skal avklares med nærmeste leder.
- Lagt om bilpark fra fossil til fornybar.
- All overtid unntatt bassengdrift kuttet.
- Redusert temperatur på alle formålsbygg for energisparing.
- Klimatiltak med fornying av automatikk anlegg som bedrer styringen av varme og kjøleanlegg.
- Vaktmestertjenesten utfører flere av renoveringsjobbene og vedlikeholde i kommunale boliger selv.
- Økt fokus på gjenbruk av byggemateriale.
- Tettere oppfølging av drift for å ta ned energibruk i ferier og helger på alle formålsbygg.
- Redusert renholdsintensitet.
-Omrokert og nedbemannet renhold
-Omrokert og nedbemannet vaktmestertjeneste.
-omfordeling av oppgaver.
- Utsatt servicer.

#ADM:
- Sambruk av biler med flere enheter.
- Streng kostnadskontroll på samtlige faktura på høyere adm nivå. (enhetsleder / Kommunalsjef)
- Konkurranseutsette flere jobber til også å gjelde mindre service oppdrag 
- Grense på innkjøp 5000,- for alle ansatte i ADM. 
- Økonomigjennomgang på alle avdelingsmøter.
- Kun kurs å konferanser som er gratis.
- Redusere kjøp av datautstyr
- Møter på teams.
-Styrking av avd Bygg og eiendom med fast ansatte for tettere oppfølging og finne nye inntekts muligheter.
-Slått sammen stilling. (Prosjektleder og enhetsleder) 01.mai til 31.des.
-Kartlagt alle leieavtaler kommunale boliger og regulert disse samt indeksregulert.
-Innført Husbankens KOBO (Finn system for alle boliger)
- Tettere samarbeid med FVK og Kommuneadvokat om leieboere.
-Tettere oppfølgning av kommunale boliger og beboere som ikke betaler.
-Sagt opp flere leieavtaler næring.
-Redusert plenklippekontrakt ASPEKT.
-Salg av eiendom
-Alle avtaler for bekjempelse av skadedyr sagt opp.
-Lisenser og kontingenter sagt opp.
-Omfordeling av kostnader som er tillagt bygg og eiendom som hører til andre enheter.
-Økt egenandel forsikring.
-Tettere oppfølging av drift for å ta ned energibruk i ferier og helger.
-Tettere samarbeid med økonomiavdelingen for rapportering.
-Salg av 2.stk eldre biler.
-Nedbemanning. 
-Revidering av innkjøpsavtaler.
- Effektivisering med digitale hjelpemidler.
- Drive prosjekter selv og redusere innleie til minimum.

Plan og byggesak:

Selvkostinndekningen i 2024 når det gjelder byggesak endte på 115,3%. Gebyrinntekter i 2024 var på 3,97 MNOK og samlet selvkost på 3,4 MNOK. 528 TNOK settes i selvkostfond. 

Dekningsgraden når det gjelder Plansak endte i 2024 på 86,4%. Gebyrinntektene var på 1,2 MNOK og samlet selvkost var på 1,4 MNOK. 

Mindreforbruket for Plan og byggesak henger sammen med større inntekt fra byggesak enn det som var estimert i selvkostbudsjettet. Inntektenes størrelse viser til en mer treffsikker gebyrforskrift, men begrunnes særlig av en vesentlig større mengde byggesaker enn estimert, behandlet innen frist.  

Enheten har vært nøktern i bruk av konsulenter, og har i stor grad behandlet sine saker selv. Dette innebærer store besparelser sammenlignet med tidligere år.

Selvkostområdene Plan og byggesak endte i 2024 med dette i balanse.

Brann og beredskap:

I løpet av det siste regnskapsåret har beredskapsavdelingen opplevd et merforbruk på 19% i forhold til det opprinnelig budsjetterte. Dette skylder i hovedsak en del større oppdragstyper som krever en større deltagelse av personell som igjen fører til større lønnsutbetalinger i form av overtid. Dette er ikke mulig å forutse. Rammeområdet har også en større utgift pga den eldre delen av bilpark og utstyr. En annen større utgift er eldre kommunikasjonsutstyr som må repareres for å virke tilfredsstillende.  Annen del av årsaken er kursing av eget personell og klær/utstyr som er av eldre type.

Landbruk og miljø:

Mindreforbruk på 542 tusen kroner. I hovedsak skyldes dette en vakant stilling.

Fellesutgifter pensjon:

Dette området viser en mindreinntekt på 3,5 mill. kroner. Pensjonsutgiftene øker og denne posten viser samlet for hele kommunen avviket i forholdet til pensjon. Slik sett er avviket ikke stort. Vi gjør nå beregninger løpende og korrigerer budsjettet løpende. Det er et generelt problem for kommunen at pensjonsutgiftene øker. Det har mange årsaker men gode lønnsoppgjør det siste året er nok det viktigste årsaken til utviklingen.

Kommunedirektøren kan ikke påvirke disse utgiftene i stor grad. Det er den samlede drift og bemanning i kommunen som er kostnadsdriverne. Redusjon i antall ansatte vil gi direkte utslag på denne posten.